Mine prosjekter...

 

Hvis jeg har lite å gjøre.., eller aller helst mye, gjerne kjedelige ting som husarbeid som venter på meg så har jeg en tendens å bli sittende ved pc'en med et eller annet "prosjekt." Disse "prosjektene" vokser, endrer seg og lever stort sett sitt eget liv i så stor grad at det på forhånd vil være umulig å spå hva resultatet til slutt blir.

Ting som i utgangspunktet burde vært gjort på "null komma niks" ender fort opp med flere dagers bortkastet vas...

 

Ta bare prosjekt: "Innbydelse"

Satte i gang med friskt mot, men innså fort at alt bare ble feil. Fargen..., bildet... og alt. -Ja jeg sier alt ble feil... Selvfølgelig hadde jeg da et bilde av det endelige prosjektet i hodet, men når det overhode ikke er noe forbindelse mellom hode og pc, ja da sliter jeg.

 

Det er da jeg begynner å snike litt rundt på nettet etter inspirasjon. Inspirasjon til dette lille prosjektet mitt som faktisk burde vært opp og avgjort for over en hel evighet siden.. Finne inspirasjon til en liten greie som jeg allerede nå vet aldri kommer til å bli noe av... Men det kan jo være da...., så prøver igjen....

Når jeg endelig er i gang med mitt lille "inspirasjonstokt" rundt på nettet så blir jeg overrasket, for jammen er det masse spennende.

 

Nettet formelig sprudler over av saker og ting som gir meg inspirasjon. Problemet er at jeg ikke finner den rette inspirasjonen, men heller ender opp med å kikke på x antall artige tegneseriestriper, (de var jo bare såååå knakende gode...) eller ulike hundesider som bare mååå besøkes...

 

Jeg fortsetter videre på min ferd i søken på inspirasjon og dumper innom et sted der jeg må skyte ned masse fargerike ballonger. Jeg blir etterhvert tvunget til å oppgi dette tullete spillet når viktigere ting er i ferd med å skje. Alarmen har gått og alle jordens innbyggere er i fare for det er nå en hel arme' i retning jorden. Og det er ikke noe som helst tvil om at det er fiendtlige. De må stoppes!

Heldigvis.. Det endte til slutt godt. Jorden klarte seg og den delen av armeen som ikke ble pulverisert stakk avgårde med halen mellom beina. Jeg endte opp som dagens helt og ble overøst med høylydte fanfarer sammen med et spektakulært fyrverkeri. Jepp.. absolutt noe å legge til cv'en min...

 

Men hvor var jeg egentlig...?

Mens jeg hadde reddet verdens uvitende borgere fra undergangen så hadde jeg i farten mistet mitt eget mål ut av syne. Planen min som var å lage dette århundredes mest omtalte invitasjonskort rant rett og slett bare ut gjennom fingrene mine. Langt ut på morgenkvisten måtte jeg innse at jeg hadde tapt slaget. Nå var det for seint. Invitasjonene måtte sendes ut nå for å unngå den pinlige situasjonen det hadde vært å måtte ringe rundt til alle gjestene for å si: "Jeg rakk aldri å lage, ei heller å sende ut invitasjonene, til tross for all verdens tid og planlegging på forhånd. Men håper alikevel dere kommer.."

Nei det hadde blitt for flaut.

Taktikken ble derfor fort endret, og jeg skal ikke stikke under en stol at jeg følte meg en smule slukøret mens jeg sto i kassen for å betale mine ferdigtrykte invitasjoner.

 

 

 

Nå i ettertid så vil jeg rette en stor takk til min nærbutikk som tar høyde for at selvutnevnte kunstnerspirer som meg mister inspirasjonen når det gjelder som mest.